I dette temaet lærer klassen om Vokteren, Speideren, Den kloke og Skattkisten, som er hovedsystemene i hjernen.

I dette temaet ser klassen en animasjon om hjernen som vi har laget med Aschehoug. Vi leter etter mer informasjon om hvordan hjernefigurene jobber.

Denne uken skal barna bli bedre kjent med Skattekisten, altså hukommelsen der vi lagrer minner og erfaringer.

Denne uken skal barna bli bedre kjent med Vokteren, den hjernefiguren som holder oss trygg og borte fra alt som virker farlig. Dette er flukt- og fryktsystemet.

Barna lærer om Speideren, som er ekspert på å finne det som er godt for oss og gi oss gode følelser.

I dette temaet lærer vi at Den Kloke er en slags dirigent, som får kroppen og hodet, følelsene og tankene våre til å spille sammen.

Vi skal lære mer om pusten og hvordan vi kan øve oss på å bruke den for å roe ned så Den kloke får plass i hodet.

Vi skal lære mer om hva følelser er, hvilke som er vanligst og hvorfor også de som er vonde er bra for oss.

Vi kan kalle tristhet for en «nedover-følelse». Mange ting går nedover når man kjenner tristhet. Den er viktig for å få trøst.

Sinne kan være en voldsom og skummel følelse, samtidig er noe som gir oss kraft til å endre det som er rundt oss.

Lykkesrus og smil, latter og varme. Vi skal se på følelsen som på mange måter er hjelpernes mål; Glede!

Redsel kan være en fryktelig og ukomfortabel følelse, men er veldig viktig for oss. Vi overlever ikke uten redsel.

Å være misunnelig eller sjalu er en rar følelse, som kan være vanskelig å definere eller forstå seg på.

I dag skal vi snakke om å trene følelser. Å trene følelser blir litt det samme som å trene kroppen sin, for eksempel gå på ski, spille fotball løpe eller danse.

Vi trener følelser ved å lese om hvordan Ellen har det hjemme. Kanskje forstår vi bedre hvorfor det av og til blir feil?

Vi trener følelser ved å lese om Vasili. Han vil gjerne hjelpe, men så blir hjelpen helt feil og ingen bryr seg.

I dag leser vi om Knut som strever med lesing og Vilde som hjelper ham ved å snakke om fotball.

Noen ganger er det vanskelig å bli med, og vanskelig å prøve igjen når ingen hører. Alle har vi det sånn noen ganger. Få barna til å tenke etter hvorfor de små tingene av og til føles veldig vanskelig og starte diskusjonen om hva man kan gjøre for å øve seg.

Vi trener følelser når vi leser om Vilde som får jernteppe på scenen, og Vasili som hjelper henne å huske ordene ved å trøste.

Vi trener følelser ved å lese om Vasili som ikke får være med å leke har´n.

Pust er av måtene vi enklest kan regulere følelsene og tankene våre. Vi skal høre om Lille Skilpadde som lærte seg et triks, det er et triks vi også kan bruke når det kommer store følelser.

Vi blir kjent med hvorfor det er av betydning for oss å være sammen med andre og bli lære hvordan vi kan være en god gjeng.

Vi lærer om hvordan kroppen snakker og forskjellen på verbale og nonverbale signaler.

Vi øver på å lese og forstå både egne og andres signaler, både verbale og non-verbale.

Ordene våre kan få andre til å le, smile, bli usikre, lei seg, skuffet, sjalu og mye mer. Det er ikke alltid det er like lett å velge eller finne frem til de gode ordene våre.

Vi kan bruke ordene våre til en hel del. Vi kan be om noe, fortelle om noe, si vår mening og ikke minst, hvordan vi bruker ordene våre av stor betydning når vi danner vennskap.

Det er ikke så lett å få et nei fordi hjernen vår jobber for at vi ikke skal være alene og Vokteren vil ofte tro å bli holdt utenfor er det samme som at det er «fare på ferde».

Å vite hva vi skal gjøre hvis noen sier noe ertete til oss kan gi oss en god følelse. Derfor er det viktig for oss å lære å løse vanskelige situasjoner.

Det gjør godt når noen passer på oss. Da kjenner vi oss rolige og trygge. En annen måte å si det på er at noen gir oss omsorg.

Vennskap er fint, viktig, godt, trygt, gøy, spennende, nytt, skummelt, vanskelig, kranglete, slitsomt, krevende og mye mer. Vennskap er både godt og vondt.

Behov er det vi trenger til enhver tid. Viktigst av alt for hjernen er at kroppen overlever.

Det nest viktigste er at du kan føle deg trygg og at du har personer i livet ditt som du føler tar vare på deg når noe vanskelig skjer.

Noen ganger opplever vi mennesker å få vondt, blir lei oss, redde eller sinte. Da trenger vi trøst. Trøst kan være veldig mye forskjellig.

Kjærlighet er det å kunne kjenne at noen er glade i oss og bryr seg om oss og det at vi kan gi kjærlighet til andre.

Akkurat som dyr liker å være sammen i en flokk så liker også vi mennesker å være det. Hjernen vår jobber hardt for å høre til.

Å få til noe, gir oss en skikkelig god følelse! Vi mennesker liker så godt å få til ting, at kan vi bli både frustrerte, lei oss og sinte om noe ikke går.

Her finner du alle fortellingene vi bruker om de fire barna Vilde, Vasili, Ellen og Knut. Du kan bruke dem individuelt om du vil, og husk at det er refleksjonen som er viktigst.

Hjernelæring skal ikke være behandlende, men hjelpe voksne rundt barn å tilrettelegge for utviklingen av robusthet og god psykisk helse gjennom et felles språk og kunnskap om hjernen og følelsene.

Her er et kort innblikk i hvordan vi forholder oss til fagfornyelsen 2020. Det er mange spennende paralleller mellom psykisk helse, trivsel og læring.