• Hvordan er det kroppen din snakker til deg og forteller det at du er sulten?

• Hvilke av figurene i hjernen er det som roper da?

1. Finn frem arket «Kroppen min snakker også».

2. Fyll ut de fire boksene på arket. Tegn og/eller skriv.

3. Hvordan kan du se på kroppen til andre når de er glade, triste, sinte og redde?

Noen hjelpespørsmål kan være:

• Hvordan høres stemmen ut når vi er glade, redde, triste og sinte? Er stemmen høy eller lav, skrap eller mild, kraftig, skrikete, rolig, rask, sakte, tung eller lett?

• Hvordan er ansiktet og blikket når vi er glade, redde, triste og sinte? Hvordan er pannen? Kinnene? Øyebrynene? Nesen? Munnen? Og øynene? Er øynene harde? Milde? Ser vi vekk? Stirrer vi hardt?

• Hvordan er kroppen når vi er glade, redde, triste og sinte? Hvordan er hodet? Hvordan ser armene ut? Skuldrene? Hendene? Ryggen? Bena? Bøyer vi kroppen? Er den fremoverlent? Er hodet bøyd?

• Hvordan er vi i avstanden til andre når vi er glade, redde, triste og sinte? Kommer vi tett på de andre? Kommer vi rett opp i ansiktet? Holder vi lengre avstand? Tar vi på andre?

1. Læreren skal være en rollemodell først og vise elevene hvordan kroppen sin ser ut når hen er sint, lei seg, glad og redd. Elevene skal beskrive hva de ser hos læreren .

2. Så skal barna skal være “hverandres speil.» Den ene skal vise en sint kropp og den andre skal herme etter den andre. Bytt på ulike følelser.

3. Ta bilder av hverandre hvor dere har ulike følelser. Her er det viktig å få med hele kroppen. Hvordan ser hodet, kroppen, hender, armer, ben, ansikt og øyebryn ut?

Print ut bildene, laminer de og heng de opp i klasserommet ved siden av plakaten "Kroppen min snakker", og /eller sett bildene i permen din.

• Kan du tenke hvordan sinte øyne ser ut? Hva med redde, triste og glade?

• Hvordan kjennes det ut når noen ser deg inn i øynene?

• Hvordan liker du at voksne ser på deg?

• Hvordan liker du at andre barn ser på deg?

• Hvis noen ser på deg for lenge, hvordan kjennes det?

• Hvis vi prøver å snakke til noen som ikke ser oss inn i øynene, hvordan kjennes det ut?

• Øynene til Vokteren i Hjernelæring er små, hvorfor er de det tror du?

• Øyene til Speideren i Hjernelæring er store, hvorfor er de det tror du?

1. Se hvor lenge dere klarer å se hverandre inn i øynene.

2. Ta tiden

Snakk etterpå i klassen om hva som skjer i kroppen når dere ikke klarer å se på hverandre lengre.

• Hva er det dere kjenner i kroppen når de ikke klarer å se på hverandre lengre?

• Hvilke av figurene var i hodet var størst?

1. Gå sammen i par igjen, en skal snakke og en skal "lytte".

2. Det barnet som skal lytte skal se en annen vei eller ned i gulvet under samtalen.

3. Bytt på rollene.

Snakk i klassen etterpå.

• Hvordan var det da den du snakket med ikke så på deg?

• Hva kjente du i kroppen din?

• Hvilke av figurene i hodet var størst?

Ta bilde av hverandre med ulike uttrykk i øynene.

Finn sammen frem til hvilket uttrykk som dere liker at andre ser på dere med, og heng dem opp i klasserommet.

• Hvordan vet vi og hvordan merker vi at noen hører på oss?

• Hvilke av figurene er størst når du kjenner at noen virkelig er interessert i deg og det du sier?

• Når du snakker, hvordan liker du at den andre er da? (Blikk, tonefall, avstand, mange ord/få ord etc)

• Har du opplevd at du har forsøkt å komme med noen forslag i lek eller spill, men så ble du ikke lyttet til?

• Hvordan var det for deg?

• Hvordan visste du at du ikke bel hørt?

• Hvilken av figurene i Hjernelæring var størst da?

Finn frem plakaten "Å lytte med hele kroppen".

Gå gjennom og lær deg hvordan vi kan bruke de forskjellige delene av kroppen til å være gode lyttere.

Tegne din egen versjon. Tegn en kropp, og skriv hvilken oppgave hver del av kroppen har, når vi lytter til noen.

Det kan for eksempel være din kropp, en fantasikropp, eller en fotballspiller.

Tenk på en situasjon som skjedde nylig, der noen andre også var tilstede.

• Hva skjedde?

• Hva skjedde i den andre, tror du?

• Hva får deg til å gjette det?

Hvorfor reagerer vi så forskjellig i situasjoner noen ganger?

Å tenke gjennom hvordan andre opplever en situasjon kan hjelpe oss til å forstå.

1. Se på arket "Innsiden og utsiden" og tenk på hvordan det kan hjelpe oss med å forstå andre.

2. Tenk på en situasjon som du har vært i med en annen der dere reagerte helt forskjellig. Hvordan tror du det var for den andre? Tegn deg selv og den andre og hvilke figurer som var størst og minst hos deg og den andre.

Bruk hjelpespørsmål som:

• Hva tror jeg at den andre hørte?

• Hva tror jeg at den andre følte?

• Hvordan tror jeg den andre opplevde det som skjedde?

• Hvilke figurer var størst og minst hos meg?

• Hvilke figurer ar størst og minst hos den andre?

1. Alle elevene lukker øynene

2. Når de åpner øynene får de 10 sekunder på å lete etter blå ting.

3. Lukk øynene igjen

4. Si hvilke blå ting som finnes.

5. Hold øynene lukket: hvilke røde ting så du?

Legg merke til at vi ser de tingene som vi leter etter, og ikke så lett de tingene vi ikke ser etter.

Hva betyr det?