Navigasjon til hoveddelene

Ressurser

For å forstå hvordan følelser, tanker og handlinger er koblet sammen er det viktig å vite noe om vårt viktigste organ: hjernen. Hjernen er utrolig spennende, og jo mer forskningen finner ut om hjernen, dess viktigere er det å dele denne kunnskapen med barna.

Hjernen kan nemlig også være kilden til følelser, tanker og handlinger som ikke gagner oss, og da er det viktig å lære oss å forstå og påvirke den. I denne delen av læringsløpet introduseres elevene for de fire figurene som representerer hjernens ulike systemer for motivasjon og adferd.

De fire figurene er: 
Speideren som er basert på hjernens belønningssystem. Belønningssystemet er en motor for det vi kan kalle appetitiv motivasjon, altså den motivasjonen som dreier seg om lyst til å oppnå noe, få tak i noe, spise noe eller gjøre ting som vi opplever at er gode og lystbetonte.

Vokteren som er basert på det som kan kalles hjernens frykt- og unnvikelsessystem. Dette systemet er en motor for det vi kan kalle aversiv motivasjon, altså motivasjonen for å unngå farlig ting og situasjoner, tap og skade.

Den kloke som representerer det vi kaller hjernens eksekutive funksjoner, altså evnene til bevisst og kontrollert tenking og handling, fleksibel problemløsing, planlegging og gjennomføring av oppgaver, regulering av emosjoner og adferd, samt sosial samhandling.

Skattekisten som er en metafor for hukommelse og læring. Den rommer både faktakunnskap og erfaringsbasert kunnskap, og er en ressurs for alle de tre andre systemene.

Her er temaene i del 1: Hjernen din

Klikk på den blå tittelen under for å bli kjent med temaet, eller vent på eposten på mandager for ukens tema.

2. Følelsene dine

Hva er følelser, hvorfor de er bra når de vonde og hvordan jeg kan få kontakt med den kloke igjen

I denne delen av Hjernelæring handler det om følelser. Vi lærer hvilke følelser vi har, hvordan vi kan kjenne dem igjen, hvorfor de er så viktige, og hvilken funksjon de har for oss. Følelsene henger sammen med kroppen, tankene og handlingene våre.

Følelser er helt naturlig og skjer av seg selv, som respons til det som skjer med oss eller det vi opplever inni oss eller rundt oss. Vi introduserer læring om følelser ved å gi barna kunnskap om følelsene, først de elementære følelsene, og deretter de mer komplekse og sammensatte følelsene.

Barn gjenkjenner og benevner følelser allerede fra 2 års alder, og har ved skolestart antakelig et grunnleggende språk for de ulike grunnfølelsene. Hvordan kroppslig og psykologisk opplevelse av følelsene de har, får de etter hvert et anvendelig språk for utover i skolealder. Ved 10 til 11 årsalder begynner barnet å få tilgang på å formidle seg, og kunne regulere, sammensatte følelser som for eksempel «hat-elsk», «gru-glede».

Følelser er både faglig og mellommenneskelig språk for trivsel, og for psykisk uhelse. Å etablere et tidlig språk og kunnskap om følelser, og få hjelp fra kloke voksne for å håndtere normale følelsesuttrykk og hendelser regnes av mange som nødvendig og gode tiltak for positiv livsmestring og mulig forebygging av psykiske lidelser og ubehag. 

Oppgavene stimulerer til gjenkjenning, det å kjenne etter og det å arbeide med egne og andres følelser. Følelser er normale, og vi har som mål å heie på alle følelser som en naturlig del av det psykologiske livet vårt.

Det er en målsetning å forstå, føle uten å unngå eller mislike eller overveldes av egne følelser. Som voksne, lærere og andre hjelpere, er vår oppgave å lære barna om følelser ved å gjenkjenne følelser, forstå dem og respondere på en aksepterende og støttende måte. Denne tilnærmingen hjelper barnet å forstå og håndtere egne følelser.

Her er temaene i del 2: Følelsene dine

Klikk på den blå tittelen under for å bli kjent med temaet, eller vent på eposten på mandager for ukens tema.

3. Behovene dine

Vi mennesker har behov som Speideren og Vokteren er spesielt opptatt av å dekke for oss.

Behov kan forstås som en mangeltilstand hos mennesket og er et signal om at du trenger noe som kan fjerne mangelen. Å få dekket behov er grunnleggende både for menneskets overlevelse og for mennesket sin psykiske helse og velvære. 

Behov kan være objektivt og fysisk som f.eks. søvn, mat eller oksygen eller behov kan være subjektive og psykologiske som behovet for å bli elsket, kjenne trygghet og oppleve mestring. Det betyr også at noen behov er mere komplekse enn andre, særlig de behov som omhandler relasjoner. Maslow sin behovspyramide er for de aller fleste godt kjent. Han delte behovene våre inn i mangel og vekst behov. I sin pyramide finner vi mangel behovene nederst i pyramiden og vekstbehov øverst.

Når vi skal forstå behov må vi se på skillet mellom ønsker og behov og følelser og behov. Behov er noe som er nødvendig for organismer for å leve et sunt og godt liv. Behov skiller seg fra ønsker ved at behov er på et mere grunnleggende nivå for oss enn det et ønske er. Mangel på et behov vil kunne føre til klar dysfunksjon og i verstefall død. Behov er m.a.o nødvendig for mennesket for å leve et sunt liv, det vil ikke et ønske på samme måte være. Det grunnleggende behovet om å få næring vil overgå ønske om å spise god mat. Det er avgjørende for voksne og omsorgspersoner omkring et barn at man er istand til å skille mellom grunnleggende behov og ønsker. Barnet er avhengig av trygge voksne som kan se barnets behov og la det gå foran barnets eget ønske. Som eksempelvis barnets ønske om å få være lengre oppe versus behovet for å få nok søvn. 

Følelser har til hensikt å hjelpe oss å møte behovene våre. Når du er sint har du kanskje er behovet ditt kanskje å sette grenser mens når vi er triste kan behovet være å gråte eller å få trøst av noen som er deg nær. Det er ikke alltid like lett å vite hva behovet vårt er, og noen ganger vil vi tolke følelsen i feil retning av hva vårt grunnleggende behov vårt egentlig er. Hvis vi ikke gjenkjenner følelser, vil det også være vanskelig for oss å gjenkjenne behovet vårt. Evnen til å kunne gjenkjenne både følelse og behov henger tett sammen. Når vi kan klare å identifisere følelser vil vi lettere kunne forstå og få tak på hva det er vi har behov for. 

Det å bli kjent med behovene våre og hvordan de kommer til uttrykk vil gi oss et større handlingsrom til å ivareta oss selv. Voksne har et særlig ansvar for å hjelpe barna med å identifisere hvilke behov som gjør seg gjeldende og veilede barna til å dekke behovene sine på en adekvat og sunn måte slik at barna på sikt selv kan mestre å regulere seg selv og dekke grunnleggende behov. 

Hjernen vil kontinuerlig jobbe for å få oss til å gjøre det som skal til for å dekke behovene våre. Det er viktig for barna å forstå hvorfor det er vanskelig å lære når man er sulten eller når vi er utrygge. Kunnskap om behov kan hjelpe voksne til å hjelpe barna med å forstå seg selv og å normalisere egne uttrykk og følelser.

Her er temaene i del 2: Behovene dine

Klikk på den blå tittelen under for å bli kjent med temaet, eller vent på eposten på mandager for ukens tema.

4. Følelsestrening
- emosjonell kompetanse

Vi kan alle påvirke hvordan vi takler det som skjer, dersom i har gode verktøy og kunnskap.

Barn som lærer å håndtere vanskelige følelser tidlig, får det enklere senere i livet. De inngår sterkere vennskap, gjør det bedre på skolen, håndterer skiftende humør bedre og kommer raskere til hektene etter vanskelige emosjonelle hendelser. Det er det emosjonell kompetanse handler om. Det handler om barnets evne til å kjenne til, sette navn på, tåle og regulere følelser. Å lære å gi uttrykk for følelser på en god måte er viktig livslærdom for barn. 

Vi mener vi kan forenkle denne prosessen ved å gi barna forståelse for hvordan hjernen jobber, og hvordan følelser, tanker og handlinger henger sammen. Det er også utrolig viktig å gi barna et språk for å kunne sette egne erfaringer i sammenheng med både kunnskap og andres uttrykk.

Barn har bare en oppvekst. Og den er viktig. Oppveksten former barnet. Hvordan et barn forstår og regulerer følelser handler om tidligere erfaringer, kulturell bakgrunn, temperament og personlighet. Hvordan et barn forstår seg selv, lærer barnet først og fremst av sine nærmeste omsorgspersoner. Får barnet trøst når hun er lei seg. Får hun høre at det å være lei seg er vanlig, ikke farlig og at kroppen prøver å si henne noe. Eller blir barnet møtt med distanse, en streng stemme eller bagatellisering når hun viser sterke følelser. 

Som lærer får du dette barnet som elev. Allerede da har barnet etablert seg et mønster på hvordan hun håndterer vanskelige følelser. Noen elever starter på skolen og leser godt, andre kjenner ikke til bokstaver. Sånn er det også med emosjonell kompetanse. Barn som starter på skolen, har helt ulikt utgangspunkt i hvordan de forstår og regulerer følelsene sine. Du har kanskje allerede dannet deg en oppfatning hvordan de ulike elevene i din klasse håndterer vanskelige følelser. Selv om foreldre er den viktigste påvirkning i barnets liv, spiller lærere og venner en vesentlig rolle i utviklingen av barnets emosjonelle kompetanse. 

Dine elever er kjempeheldig som får lov til å jobbe med dette i skoletiden. Du som lærer vil gi dem en gave som gjør dem rustet til å møte livet på en bedre måte.

Her er temaene i del 4: Følelsestrening - emosjonell kompetanse

Klikk på den blå tittelen under for å bli kjent med temaet, eller vent på eposten på mandager for ukens tema.

Som voksne, både fagpersoner og foreldre, har vi en tendens til å ville rydde bort konflikter for barna. Ofte faller vi for fristelsen til å løse konfliktene for barnet, eller be barna løse det ved raske grep som å be om unnskyldning, be barna være snille med hverandre, finne frem til hvem som startet konflikten og det er lett å moralisere ovenfor barnet om hva som er rett og galt.

Konflikter er ikke farlige, tvert imot er det en god arena for utvikling av sosial kompetanse for barnet. Konflikter er en naturlig del av barnets utvikling og en måte for barna og bli kjent med egne grenser og meninger. Det er hvordan vi voksne reagerer som kan øke konflikten og gjøre den negativ. Det er derfor essensielt hvordan vi som voksne opptrer når det oppstår en konflikt. 

Å lære barna å bli gode problemløsere er en av grunnkjernene i god sosial kompetanse og i god psykisk helse. I stedet for å løse konfliktene for barna skal vi som voksne hjelpe og støtte barna til å bli gode problemløser. Dette krever noe av læreren og en voksne.

Det krever hovedsakelig to ting: 
- At den voksne er istand til å regulere seg selv og tåle barnets følelser 
- At den voksne er istand til opptre lyttende og hjelpe barna med å se saken fra flere sider og sammen finne frem til gode løsninger

Grunnstammen er hvordan vi som voksne opptrer ovenfor barnet. Jo yngre barnet er desto større betydning er kroppsspråket vårt. Barna vil ofte selv beskrive at de vil at voksne skal snakke med «snill» stemme og ha «snille» øyne også når de skal ta opp noe som er vanskelig. Å ha en sjekk inn på seg selv er dermed avgjørende og være regulert når vi trer inn i situasjonen. Spesielt de yngste skolebarna vil kunne være sterke i sine emosjonsuttrykk når det oppstår en konflikt. Å være istand til å tåle barnets emosjoner og ikke la seg «smitte» er essensielt i god relasjonskompetanse. 

Deretter er kjernen i god konfliktløsning å lære barna å kunne se saken fra flere sider. Dette trener opp barets evne til å se seg selv utenifra og andre innenifra som utgjør grunnlaget for empati og god sosial kompetanse. Det krever at man som voksen er lyttende og tilstede. Gi barna tid til å forklare og vær åpen. Unngå å være opptatt av hvem som startet krangelen som har oppstått, å lete etter en syndebukk og skyldfordele øker dårlig samvittighet og skam hos barna. Ved å opptre som en god rollemodell og være lyttende og ivaretakende til begge parter hjelper vi barna til å øve seg på å se saken fra motparten sin side. Hvordan opplevdes det for han/henne? Hva var det som gjorde at han/ hun gjorde som han/hun gjorde? Hjelp barna til å sette ord på følelsene sine for deretter å sammen lete etter adekvate løsninger som fremmer læring for barna. 

Å si unnskyld regnes som en kompleks ferdighet. Å vite hva du sier unnskyld for, å kunne formidle det på en måte som kjennes ektefølt både for den som sier unnskyld og den som tar det imot er en avansert ferdighet. Ofte krever vi av barnet alt for tidlig at de skal si unnskyld og unnskyld blir fort stående igjen som et ord med mindre innhold og som har til hensikt å avslutte konflikten raskt. Det betyr ikke at vi ikke skal lære barnet opp i det å si unnskyld, men det er noen vi bør bruke tid på og som vi kan avansere for hvert år som barnet modnes.

Det vi i større grad bør fokusere på er å trene barnet til å sette ord på egne følelser, sette barnet istand til å kunne formidle følelsene på en måte som er tilpasset situasjonen og trene barnet opp i å kunne lese og forstå andres handlinger og følelser. Det fremmer gode problemløsere. Når vi hjelper barna til å håndtere konflikter på en god måte vil det kunne føre til at det blir færre konflikter. Barna føler seg sett og verdifulle og de får gode redskaper som de kan bruke senere.

Her er temaene i del 5: Du og jeg - sosial kompetanse

Klikk på den blå tittelen under for å bli kjent med temaet, eller vent på eposten på mandager for ukens tema.