3a) Det første barnet forteller

Introduksjon fra lærer:
«For at jeg skal forstå dere begge, må jeg få høre dere begge snakke. Jeg må få hjelp til å forstå hvordan det er å være deg Per og deg Olav. Jeg kjenner dere, men ikke hvordan det var for dere i det som akkurat skjedde nå.  Det vil si at begge skal få snakketid, men jeg må snakke med dere en av gangen. Det betyr at den som ikke snakker må lytte så godt man klarer. Begge skal få snakke. Når dere snakker skal dere se på meg”.

Lærer:
«Olav, nå er det du som skal få den vanskeligste jobben, nemlig å lytte til det Per sier. Mens Per snakker, må du være stille. Du kommer kanskje til å tenke at Per lyver og at det er feil det han sier Jeg skal hjelpe deg til å klare å lytte og etterpå skal du få fortelle. Siden du har den vanskeligste jobben, skal du få lov å ha lyttebamsen»

Lærer:
(Rett kroppen mot Per) «Per, fortell med så mange ord du klarer om hva som skjedde. Se på meg når du forteller”

Per:
«Olav var skikkelig dum. Han skrek så høyt at jeg fikk vondt i ørene. Han tok målet som jeg skulle stå i. Han stjal målet. Jeg ville stå i mål. Det var min tur!»

Lærer:
«Nettopp» Du ville stå i mål og det var din tur. Huff og huff. Og så kom Olav og ville også stå i målet. Det var ikke noe godt for deg. Hmmm.

«Jeg skjønner. Nå har jeg fått høre hvordan du opplevde det som skjedde på fotballbanen. Tusen takk som lot meg få lov til å forstå hvorfor du ble så sint Per. Nå er det din tur til å få holde lyttebamsen. Og nå få du den vanskelige jobben, nemlig høre på det Olav sier.»

Lærer:
(Len deg mot Olav. Husk rolig stemme og et mildt ansiktsuttrykk) «Når har du vært rågod på å lytte og ikke avbryte. Det vet jeg er vanskelig. Nå vil jeg gjerne forstå hvorfor du ble så sint.»

Tips underveis i denne delen av samtalen

I denne delen av samtalen skal du bare bekrefte følelser og den enkelte sin historie uten å gå videre til løsninger. Underveis i samtalen vil du nok oppleve at barna avbryter hverandre. Dersom du ser at Per begynner å himle med øynene, sukker eller demonstrerer med kroppsspråket kan du lene deg mot Per og si «jeg ser at du ikke er enig. Du er rågod på å vente. Det er snart din tur»

3b) Det andre barnet forteller

Lærer
“Olav, nå har du gjort en skikkelig god jobb. Jeg så det var vanskelig å vente. Å lytte er vanskelig. Nå er det din tur, og du Per får nå det vanskelige oppgaven. Se her, ta lyttebamsen. Nå er det du som skal lytte. Og husk det kan godt være du ikke er enig hva Olav sier, det er helt greit. Nå skal du bare øve deg på å lytte”

Olav
«Per skal alltid bestemme. Alltid. Jeg får aldri bestemme.

Per
«det er ikke sant, du lyver»

Len deg forsiktig mot Per. Si: «jeg vet at du ikke er enig og det er vanskelig å lytte når man ikke er enig. Jeg vet at du forstår det annerledes og nå blir det viktig å høre på Olav. Nå lener jeg meg til Olav og lar han fortelle videre». 

Lærer
Du synes alltid at Per skal bestemme. Du ville også bestemme. Jeg skjønner. Det ble ikke så lett.

Tips underveis i denne delen

Når barna forteller er essensen å la de få lov til å få frem sin versjon, sin subjektive opplevelse uten korrigeringer, heller at de får støtte for at det var sånn de opplevde det akkurat i situasjonen. Gjentakelse av ord og setninger og enkle støtte ord som, jeg skjønner, nettopp, det var vrient for deg, det var ikke godt for deg er nyttige.